Quintus Aurelius Symmachus
| Quintus Aurelius Symmachus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Quintus Aurelius Symmachus 345[1][2][3][4]  Roma | ||
| Død | 402[5][1][2][3] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, politiker, militært personell, orator, statsmann | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Rusticiana | ||
| Far | Lucius Aurelius Avianius Symmachus | ||
| Barn | Quintus Fabius Memmius Symmachus Galla | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Quintus Aurelius Symmachus (født ca. 340, død ca. 402) var en romersk politiker og forfatter som var sønn av Lucius Aurelius Avianius Symmachus og tilhørte den patrisiske gens (klanen) Aurelia. Han var prokonsul i den romerske provinsen Afrika i 373, urbanprefekt av Roma i 384 og 385, og konsul i 391. Aurelius var en representant for den tradisjonelle cursus honorum og han tilhørte den gamle romerske religiøse tro på en tid da senatoraristokratiet i stort omfang konverterte til kristendommen.
Toleranse for hedensk kult
[rediger | rediger kilde]I 382 ga den kristne keiser Gratian ordre om at Seiersalteret skulle fjernes fra Curia, det romerske senatorhuset i Forum. Aurelius Symmachus ledet en protestdelegasjon som keiseren nektet å motta. To år senere ble Gratian snikmyrdet i Lugdunum, og Aurelius, som nå var prefekt av Roma, fornyet appellen til Gratians etterfølger, Valentinian II, i en omtalt forsendelse som ble avvist av Ambrosius, biskop av Milano. I en tid hvor alle religiøse samfunn tilsa at guddommelige makter hadde direkte engasjement i menneskelige hendelser argumenterte Aurelius med at fjerningen av alteret vil føre til hungersnød og at en gjenreising bare ville være til nytte for alle. Hans argumentasjon bygde på krav om toleranse for tradisjonelle religionsutøvelser og tro som kristendommen ville undertrykke i den theodosiske forordning av 391.
Aurelius Symmachus’ politiske karriere ble midlertidig stanset da han leverte et panegyrisk dikt til den kortsittende tronraneren Magnus Maximus, men han gjenvant tillit kort tid etter og fikk konsulembetet, det høyeste embetet i det romerske imperiet.
Skrifter
[rediger | rediger kilde]Det meste av hans skrifter har overlevd, ni bøker med brev, en samling av Forbindelser, eller offisielle dagsbefalingen som dateres til hans tid som prefekt av Roma, og fragmenter fra ulike taler. Hans stil var beundret i hans egen tid og inn i den tidlige middelalderen, men moderne forskere har kritisert mangelen på reell informasjon om hendelsene i hans tid i hans skrifter. Som en konsekvens av dette har svært lite av hans skrifter blitt oversatt fra latin.
Aurelius Symmachus var også engasjert i forberedelsene av en utgave av historikeren Titus Livius’ Ab urbe condita (Fra byens grunnleggelse), et monumentalt verk om Romas historie. Denne utgaven er kilden til en rekke av avskrifter hvor hans navn er blitt funnet i flere av de bevarte tekstene fra det første tiåret, og det er antatt at han har stått bak en manuskripttradisjon av Livius’ tekst.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Trove, Trove person-ID 988097, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sapere Encyclopedia, oppført som Quinto Aurèlio Sìmmaco, De Agostini ID Sìmmaco,+Quinto+Aurèlio[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Documenta Catholica Omnia, oppført som Aurelius Symmachus, Documenta Catholica Omnia author ID 30_10_0340-0402-_Aurelius_Symmachus[Hentet fra Wikidata]
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 186134371[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Quintus Aurelius Memmius Eusebius Symmachus, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Quintus-Aurelius-Memmius-Eusebius-Symmachus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Q. Aurelii Symmachi quae supersunt, red. av Otto Seeck (Berlin, 1883; nytt opplag München, 2001, ISBN 3-921575-19-2) Alle bevarte tekster av Aurelius Symmachus: brev, taler og originale reporter i den opprinnelige latin. Dette bindet er ett i serien Monumenta Germaniae Historica.
- Samuel Dill, Roman Society in the Last Century of the Western Empire (London, 1899)
- T. R. Glover, Life and Letters in the Fourth Century (London, 1901)
- J.F. Matthews, «The Letters of Symmachus» in Latin Literature of the Fourth Century (redigert av J.W. Binns), sidene 58-99. London: Routledge and Kegan Paul, 1974.
- J.F. Matthews, Western Aristocracies and Imperial Court, AD 364-425. Oxford: Clarendon Press, 1990. ISBN 0-19-814499-7
- Cristiana Sogno, Q. Aurelius Symmachus: A Political Biography. Ann Arbor: University of Michigan Press, 2006. ISBN 978-0-472-11529-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Medieval Sourcebook: Arkivert 2. januar 2013 hos Wayback Machine. Aurelius Symmachus Symmachus' minneskrift på vegne av senatet, ansøkning tre keisere
- Ambrose, Epistle xvii and xviii Arkivert 14. august 2009 hos Wayback Machine.
- Relatio III of Symmachus, på latin